lørdag 3. november 2012

Familiebesøk

Etter å ha bodd i Dubai i et halvt år meldte de første besøkende seg, og det var min bror og onkel som slo seg sammen og tok turen sørover. Jeg gjorde mitt beste for å lage et variert program så de skulle få sett mest mulig av denne byen.

Noe av det første som ble gjort var en tur til Burj Khalifa, verdens høyeste bygning. Baren ligger i 122 etasje så utsikten er upåklagelig. Når man er her må man drikke for minst 200 AED (ca. 300 kroner), men det er ikke noen vanskelig oppgave. Vi fikk et bord ved vinduet med denne utsikten:


Baren har sin egen heis, og kontrollpanelet var ganske fascinerende. Utenom knapper for alarm, dører opp og dører igjen, var det kun knapper for kjeller og 123 etasje. Festlig.


Hastigheten på heisen var svært imponerende, noe man får et visst inntrykk av i videoen under. Det var ikke langt unna fritt fall!


Etter noen dager i Dubai leide vi en bil og tok oss en rundtur i landet. Til å begynne med fulgte vi Sheikh Zayed Road til Abu Dhabi og tok en kikk på den store moskéen der. Dette bygget er svært imponerende, og flere bilder kan du se i et tidligere innlegg på bloggen.


Stoppet i Abu Dhabi varte ikke så lenge, og etter en bedre lunch på en bensinstasjon et eller annet sted satte vi kursen sørover og inn i ørkenen. Mens ørkenen ute langs kysten er forholdsvis flat var det mye større sanddyner å se inne i landet. Vi hadde bestilt rom på Liwa hotell som ligger i en oase i ørkenen, og her rakk vi akkurat å kompensere for dagens væsketap før baren stengte grunnet Eid.


Hotellet er formet som en bue med basseng og utearealer i midten. Det hadde kun tre stjerner, men vi syntes det hadde fortjent en til.


Fra hotellet var det merket vei til "Sunset area", og å få se en solnedgang i ørkenen var noe vi alle hadde lyst til å oppleve. Sko og sandaler ble satt igjen ved veien, for å føle den varme ørkensanden mellom tærne er definitivt en del av opplevelsen.



Dagen etter forsatte turen innover i ørkenen, og det var imponerende å se inn over "viddene". Vi så mange fellestrekk med det norske høyfjellet, og det ser ut til at sanden oppfører seg ganske likt snø. Temperaturen er svært ulik, men kan være ganske så ugjestmild begge steder.


Kameraene var stadig i bruk.


Jeg har lenge lurt på hva det er tyskere synes er så fascinerende med de norske fare-skiltene for elg, men jeg tror jeg skjønner dem litt bedre nå. Dette er jo unektelig litt eksotisk.



Veien videre gikk rett nordover til vi var nesten tilbake i Abu Dhabi, og så rett øst mot Al Ain. Der ligger et fjell som heter Jebel Hafeet, og veien opp finnes på mange lister over de mest spesielle veiene i verden. Så vidt jeg vet har både Fifth Gear og Top Gear vært her og testet biler.


Turen gikk så tilbake til Dubai, og det var med vemod vi leverte inn de 8 sylindrene som hadde sørget for å ta oss med ut på tur.


Men selv etter en begivenhetsrik tur i ørkenen var det flere opplevelser igjen. Den mest spesielle var nok fredags-brunch på Madinat Jumeirah. Omgivelsene er som hentet ut fra et eventyr, og utvalget i mat overgår alt jeg har sett andre steder.


Vi fikk bord helt ute med vannet, og utsikten var eksotisk.


Når mye mat skal inntas er det viktig med litt medisin til å regulere magen, og dette var selvsagt ivaretatt. Ryggsekken til kelneren skulle jeg gjerne hatt med meg hjem!


I tillegg til det enorme matutvalget satt der også en dame, utsendt fra Partagas-fabrikken i Havana, og rullet sigarer til dem som måtte ønske det.


Vi andre nøt både utsikten og et glass med noen sprudlende og kjølig.


Etter at brunchen var ferdig var det så vidt vi orket å gå opp til en taxi og ta denne inn til Dubai Mall. Der fikk vi med oss den siste James Bond-filmen før vi satte kursen hjem.

Etter en drøy uke i Midtøsten satte besøket kursen nordover, og det var tid for meg til å jobbe litt igjen. Men det var svært trivelig med besøk, og jeg ser allerede frem til neste!


lørdag 28. juli 2012

Sheikh Zayed Road

Selv etter å ha bodd i Dubai i tre måneder har det blitt lite fotografering her. Varmen må ta det meste av skylden for det, men i går trosset jeg 45 grader og Ramadan (ikke lov å drikke ute...) og ruslet litt gatelangs i nærområdet. Gaten jeg ruslet langs heter Sheikh Zayed Road, og er oppkalt etter Zayed bin Sultan Al Nahyan. Har er De Forente Arabiske Emiraters svar på Harald Hårfagre, og i 1971 samlet han syv selvstendige emirater til det som i dag er UAE. Veien går i grove trekk fra Dubai til Abu Dhabi, og den har flere steder 14 felt.


Veien går midt gjennom Dubai, og langs begge sider finnes skyskrapere i alle fasonger og utforminger. Flere av bygningene har glassfasader, og det gir oss fotografer en gyllen mulighet til å ta bilde av bygninger på begge sider av veien samtidig!


Parallelt med Sheikh Zayed Road går Dubai Metro. Denne ble tatt i bruk i september 2009, og er i følge Guinness World Records den lengste full-automatiserte metro i verden. (Det virker som om verdensrekorder er motivasjonen bak de fleste byggeprosjekter i denne byen). Stasjonene har et fascinerende design, og vil nok bli inkludert i mange fremtidige bilder på denne bloggen.


Metroen frakter ca. 15 millioner personer hvert år. Her er én av dem.


Som regel er det såpass mye sand i luften at det ser ut som dis, men når jeg var ute var det heldigvis ganske klart. Det var til og med et par skyer på himmelen, og det gjør seg alltid godt på bilder!


tirsdag 17. juli 2012

Mumbai

I forbindelse med verifikasjon av en underleverandør ble kursen satt mot Mumbai. Tidsplanen ble lagt slik at det ble tid til en ettermiddag med sightseeing, og ikke overraskende ble det en opplevelsesrik ettermiddag.

Antall innbyggere i byen er usikkert, men tallet ligger rundt 15 millioner. En god del av disse hadde luftige boliger sentralt beliggende i forhold til flyplassen, men hvor ofte de faktisk er ute og flyr er uvisst.


Etter å satt bagasjen på rommet fant vi en taxi som kunne transportere oss rundt i byen. Det var heldigvis søndag, og derfor ikke så mye trafikk. Dette var riktignok i følge den lokale sjåføren - vi nordboere syntes det var mer enn nok trafikk, og respekten for eventuelle trafikkregler var særs liten.


Et populært fremkomstmiddel var auto-rickshaw, som best kan beskrives som en trehjuls moped med tak. Sikkerheten var ikke i høysetet, men farten var uansett ikke stor.



Målet for turen var "Gateway of India". Dette 26 meter høye bygget ble reist i 1911 for å ønske den engelske kongen og dronningen velkommen, og er i dag den mest kjente turistattraksjonen i Mumbai.


Like ved monumentet ligger det kjente hotellet "Taj Mahal Palace". Hotellet er nok mest kjent for terrorangepet i 2008 der over 160 mennesker ble drept. 


Man blir fort mett av slike attraksjoner, og det var mer spennende å rusle rundt i omkringliggende gater.





På vei tilbake til hotellet stoppet vi for å rusle litt langs promenade. Dette var tydelig et populært sted å tilbringe en søndag ettermiddag, men når regnet plutselig kom var trærne langs promenaden gode å ha.


Det korte besøket i India var opplevelsesrikt, men drosjeturen mellom turistattraksjonene var langt mer interessant enn gamle monumenter.


onsdag 13. juni 2012

Desert Safari

Nå har Aibel's site team i Dubai begynt å vokse, og når det i tillegg kom en større delegasjon med gode kolleger på besøk så passet det bra med en team building. Denne måtte selvsagt ha et lokalt preg, og valget falt da på en Desert Safari.

Vi ble hentet på hotellet av to stk. Toyota Landcruicer, og turen bar så ut i ørkenen. Denne bilen troner øverst på mange lister over de beste ørken-bilene, og etter å ha forsert et større antall sanddyner så var det bare å konstatere at fremkommeligheten var upåklagelig.



Dette var første gang jeg har sett ordentlig ørken, og det skuffet ikke. Mønsteret av sanddyner var like flott som jeg hadde forestilt meg, og kameraet ble flittig brukt.




Det var et lite utvalg av dyr som levde der, og av disse var antilopen det mest fascinerende. Den arabiske varianten er helt hvit, i motsetning til den afrikanske som er gråbrun. Dessverre var de ikke særlig villige til å posere for fotografen, så når vi stoppet opp for å se så luntet de rolig avgårde.


Etter en svært festlig kjøretur opp og ned sanddyner var det klart for å fortsette ferden på et av de få fremkomstmidler som overgår en Landcruicer i fremkommelighet: Kamel. Min barnelærdom tilsa imidlertid at det var en dromedar, men jeg lot være å krangle med lokalbefolkningen om dette.




Når solen nærmet seg horisonten kom vi frem til en camp hvor resten av kvelden skulle tilbringes. Har ble det først servert champagne og lokale appetizers mens vi makelig lå på puter og pledd på bakken. Etterhvert satte vi oss til bords, og vi fikk så servert et større utvalg lokale retter.




Underholdning var det også, og det var selvsagt av den lokale sorten. Det var tydelig at denne damen ikke hadde spist like mye til middag som oss andre.


Ut på kvelden satte vi oss igjen tilrette i bilene og ble kjørt tilbake til hotellet. Det kommer vel neppe som noen overraskelse på leseren av denne bloggen at alle var enige om at det hadde være en fin tur.

søndag 3. juni 2012

Objektivguide: Vidvinkel-zoom

I dette tredje innlegget i objektivguiden min har jeg kommet til det som nok er mitt favoritt-objektiv: Vidvinkel-zoom. Som nevnt i forrige innlegg så vil de fleste som kjøper et kamera med en standard-zoom for se begrensningen på hvor mye de kan zoome inn, og derfor gå til innkjøp av en tele-zoom. Men min (kontroversielle?) påstand er at når man begynner å ta fotografering seriøst så legger man fra seg tele-objektivet og går til anskaffelse av et vidvinkelobjektiv. Dette er selvsagt satt på spissen, men en vidvinkel-zoom har en naturlig plass i enhver fotobag.

En vidvinkel-zoom har et brennviddeområde på typisk 10-20mm eller 12-24mm, og prisen starter på drøye 3000 kroner. Både Nikon og Canon lager slike objektiver, men du kan også kjøpe fra andre produsenter som for eksempel Sigma.

Om du kjøper en vidvinkel-zoom, setter den på kameraet ditt, og tar bilder som du pleier så blir du neppe overveldet av resultatet. Vidvinkelen gjør at alt blir mindre, og du kan fort ende opp med uinteressante bilder. Hemmeligheten bak "riktig" bruk av en slikt objektiv er å finne noe interessant du kan bruke som forgrunn, og så gå tett innpå dette. Og når du føler du er tett innpå så gå enda litt nærmere. Sett fokuspunktet på forgrunnen og velg gjerne en blender på f/11 eller f/16 for å få mest mulig i fokus. Det kan også være effektivt å ha kamera nær bakken når du tar bildene.

I dette bildet valgte jeg bakhjulet på bilen som forgrunn, og fokuserte på dette.


Her er det klokken som er brukt som forgrunn. Denne fant jeg et annet sted i det forfalne bygget, men jeg ante potensialet til den og prøvde å finne en bakgrunn der jeg kunne bruke klokken som forgrunn.


I de to neste bildene er det ikke en ting som blir brukt som forgrunn, men teksturen i fjellet og i sanden. Når du tar et slikt bilde så fokuser ca. en tredjedel inn i bildet, og bruke en liten blender. Da får du mest mulig i fokus.



Når du tar bilder, uansett hvilket objektiv du bruker, så kan du gjøre motivet ditt mer interessant ved å se det fra uvante vinkler. I bildet under har jeg prøvd på dette, men også brukt tipsene jeg har gitt over. Her er blomstene brukt som forgrunn, kamera holdt helt nede ved bakken, og blender f/22 ble brukt både for å få god dybdeskarphet og for å få stjerne-effekten av solen.


Så om du nå har kjøpt inn en vidvinkel-zoom, en standard-zoom og en tele-zoom, og dermed dekket alle brennvidder fra 10mm til 300mm, trenger du da noe mer? Ja, faktisk! Den neste begrensningen du vil se i objektivene dine er blenderen - selv den største blenderen du kan stille inn er ikke spesielt stor. Da kan det være greit å ha et objektiv med fast brennvidde, og slike skal jeg beskrive i neste objektivguide.