lørdag 3. november 2012

Familiebesøk

Etter å ha bodd i Dubai i et halvt år meldte de første besøkende seg, og det var min bror og onkel som slo seg sammen og tok turen sørover. Jeg gjorde mitt beste for å lage et variert program så de skulle få sett mest mulig av denne byen.

Noe av det første som ble gjort var en tur til Burj Khalifa, verdens høyeste bygning. Baren ligger i 122 etasje så utsikten er upåklagelig. Når man er her må man drikke for minst 200 AED (ca. 300 kroner), men det er ikke noen vanskelig oppgave. Vi fikk et bord ved vinduet med denne utsikten:


Baren har sin egen heis, og kontrollpanelet var ganske fascinerende. Utenom knapper for alarm, dører opp og dører igjen, var det kun knapper for kjeller og 123 etasje. Festlig.


Hastigheten på heisen var svært imponerende, noe man får et visst inntrykk av i videoen under. Det var ikke langt unna fritt fall!


Etter noen dager i Dubai leide vi en bil og tok oss en rundtur i landet. Til å begynne med fulgte vi Sheikh Zayed Road til Abu Dhabi og tok en kikk på den store moskéen der. Dette bygget er svært imponerende, og flere bilder kan du se i et tidligere innlegg på bloggen.


Stoppet i Abu Dhabi varte ikke så lenge, og etter en bedre lunch på en bensinstasjon et eller annet sted satte vi kursen sørover og inn i ørkenen. Mens ørkenen ute langs kysten er forholdsvis flat var det mye større sanddyner å se inne i landet. Vi hadde bestilt rom på Liwa hotell som ligger i en oase i ørkenen, og her rakk vi akkurat å kompensere for dagens væsketap før baren stengte grunnet Eid.


Hotellet er formet som en bue med basseng og utearealer i midten. Det hadde kun tre stjerner, men vi syntes det hadde fortjent en til.


Fra hotellet var det merket vei til "Sunset area", og å få se en solnedgang i ørkenen var noe vi alle hadde lyst til å oppleve. Sko og sandaler ble satt igjen ved veien, for å føle den varme ørkensanden mellom tærne er definitivt en del av opplevelsen.



Dagen etter forsatte turen innover i ørkenen, og det var imponerende å se inn over "viddene". Vi så mange fellestrekk med det norske høyfjellet, og det ser ut til at sanden oppfører seg ganske likt snø. Temperaturen er svært ulik, men kan være ganske så ugjestmild begge steder.


Kameraene var stadig i bruk.


Jeg har lenge lurt på hva det er tyskere synes er så fascinerende med de norske fare-skiltene for elg, men jeg tror jeg skjønner dem litt bedre nå. Dette er jo unektelig litt eksotisk.



Veien videre gikk rett nordover til vi var nesten tilbake i Abu Dhabi, og så rett øst mot Al Ain. Der ligger et fjell som heter Jebel Hafeet, og veien opp finnes på mange lister over de mest spesielle veiene i verden. Så vidt jeg vet har både Fifth Gear og Top Gear vært her og testet biler.


Turen gikk så tilbake til Dubai, og det var med vemod vi leverte inn de 8 sylindrene som hadde sørget for å ta oss med ut på tur.


Men selv etter en begivenhetsrik tur i ørkenen var det flere opplevelser igjen. Den mest spesielle var nok fredags-brunch på Madinat Jumeirah. Omgivelsene er som hentet ut fra et eventyr, og utvalget i mat overgår alt jeg har sett andre steder.


Vi fikk bord helt ute med vannet, og utsikten var eksotisk.


Når mye mat skal inntas er det viktig med litt medisin til å regulere magen, og dette var selvsagt ivaretatt. Ryggsekken til kelneren skulle jeg gjerne hatt med meg hjem!


I tillegg til det enorme matutvalget satt der også en dame, utsendt fra Partagas-fabrikken i Havana, og rullet sigarer til dem som måtte ønske det.


Vi andre nøt både utsikten og et glass med noen sprudlende og kjølig.


Etter at brunchen var ferdig var det så vidt vi orket å gå opp til en taxi og ta denne inn til Dubai Mall. Der fikk vi med oss den siste James Bond-filmen før vi satte kursen hjem.

Etter en drøy uke i Midtøsten satte besøket kursen nordover, og det var tid for meg til å jobbe litt igjen. Men det var svært trivelig med besøk, og jeg ser allerede frem til neste!