17. mai i Dubai

Så var det klar for nok en 17.mai-feiring i Dubai, og denne gangen var vi en gjeng som dro på fredagsbrunch på Madinat Jumeirah. Dette stedet har figurert på bloggen min tidligere, og sannsynligheten er stor for at trofaste lesere vil se flere bilder fra dette stedet i tiden fremover.

Omgivelsene er eventyrlige, og maten overdådig. Heldigvis har den intense varmen latt vente på seg i år, så det gikk akkurat å tilbringe formiddagen utendørs. Tina bestilte bord til ti, og klokken 1230 startet vi feiringen.

Utvalget i mat er enormt, og selv om man bare smaker bitte litt her og bitte litt der så kommer man ikke gjennom så mye som man skulle ønske. Men det betyr jo bare at man må komme igjen, og fortsette der man slapp.

Som sagt var det varmt, så smøret jeg tok med brukte ikke lang tid på å endre konsistens.

Live underholdning er en selvfølge på et sted som dette, og også denne gangen var det Lisa Theunissen sin stemme som maserte trommehinnene.

Som site manager hadde Einar brukt lang tid på å forberede nasjonaldagens takk for maten-tale, og med god utsikt over et dusin halvdrukne mojitos leverte han varene.

Når man ikke kan være i Norge på nasjonaldagen, så var det ikke så verst å feire dagen med gode kolleger i Dubai!

Ingen ting er som påsketur!

Da var årets påske vel overstått. De fleste har nok gjort seg ferdig med denne høytiden for lengst, men for noen av oss så ble den i år strukket litt lengre enn vanlig. Den ble en begivenhetsrik påske, og fra Dubai gikk turen direkte til München. Som seg hør og bør foregikk dette i standsmessige former, i en ny Airbus A380.

Vel fremme i München tok det ikke lang tid før vi befant oss på et brygghus. Her ble det inntatt nok alkohol og svinekjøtt til å kompensere for et lengre opphold i Midtøsten.

Første dag av Ferien leiet vi en BMW 530d og cruiste rundt i sørlige Tyskland. Ett av målene med turen var Schloss Neuschwanstein, et imponerende slott som ble bygget på slutten av 1800-tallet.

Videre gikk turen med tog til Salzburg. Dette var en trivelig by, og at Mozart en gang ble født her gikk ikke upåaktet hen. Været var ganske surt og guffent, og for en aspirerende araber ble det i kaldeste laget. Heldigvis var det gode muligheter for å innta både kakao og apfelstrudel på koselige kafeer

Østerrike har varierte tradisjoner, og de går ikke av veien for å introdusere disse til besøkende.

Etter noen fine dager i Tyskland og Østerrike gikk turen tilbake til Norge, og etter å ha pakket ut var det bare å pakke sammen igjen og sette kursen mot Bømlo. Der hadde Cecilie invitert på besøk i rorbuen, og slikt takker man ikke nei til.

Ut på ettermiddagen kom Nils innom, og noe betenkte ble vi med ham på båttur. Kursen ble satt ut mot åpen sjø, og den vakre solnedgangen ble motiv for mange bilder.

Resten av påsken ble brukt til å slappe av så godt jeg kunne, og til slutt var det på tide å returnere til Dubai igjen. Her var temperaturen for lengst passert en varm, norsk sommerdag, og det tidlig i april. Jeg tror ikke Snåsamannen er den eneste som kan spå at det blir en varm sommer her.

Musikkfestival i Bastakiya

Bastakiya er et av de eldste bebodde områdene i Dubai, og det sjarmerende området ligger like ved Dubai Creek. Her er det mange smale gater, og en og annen plass innimellom. Ikke helt ulikt den gamle bebyggelsen i Bergen, altså.

For tiden er det en musikkfestival i området, og når Christina skulle dit for å ta bilder av gitarlærerens band, Regal Beats, så ble jeg invitert med. Vel fremme var det bare å finne frem kameraet og sette på min kjære 70-200mm f/2.8 (dette er fotosjargong for "stor linse"). Med god musikk og sommerlig temperatur ble det en trivelig kveld.

Foto-workshop med Joe McNally

I Dubai er det en foto-organisasjon som heter Gulf Photo Plus som årlig arrangerer en "photo week". Da blir kjente fotografer fra hele verden flydd inn for å holde seminarer og workshops, og det er ganske unikt å samle så mange kjente fotografer på ett sted. Dette måtte selvsagt utnyttes!

Utvalget i workshops er stort, og det kan være vanskelig å bestemme seg for hva man vil være med på. Vel, som helfrelst blits-bruker var valget egentlig ganske enkelt: Det ble kurs med Joe McNally! For utenforstående er han nok et ukjent navn, med mange har nok sett bildene hans på forsiden av National Geographic, Time, Life, Sports Illustrated eller andre kjente publikasjoner. Selv har jeg lest alle bøkene hans, følger med på bloggen hans, og får stort sett med meg det han måtte legge ut på nettet av videoer. Derfor var det ganske spesielt å se ham sitte der med Starbucks-koppen, som om han skulle være en helt vanlig person.

Første dag begynte med en generell innføring i blitsbruk, og han hadde demonstrasjoner i klasserommet. Tidvis ble kursets 11 deltagere brukt som modeller, og undertegnede kan nå skrive på cv-en at han har blitt fotografert av selveste Joe McNally!

Etter lunch var det tid for å ta bilder selv. Vi ble delt inn i grupper, og fikk utlevert ymse blitsutstyr samt en modell. Vi fikk Daria, som er den fløytespillende delen av en musikalsk trio. Vi gikk rundt i nærområdet for å finne et passende sted å fotografere henne, men det viste seg etterhvert at vi gjorde et dårlig valg. Vi kjempet hardt med å kontrollere det kraftige sollyset i bakgrunnen, og når sant skal sies var ikke bakgrunnen særlig attraktiv heller.

Etter en stund var det på tide å bytte modell, og denne gangen fikk vi Arman. Han er en lokal skuespiller, og har en selvtillit som står i stil. Vi prøvde å finne et enklere sted å ta bildene, men vi kom ikke helt i mål her heller.

Til slutt ga Joe en demonstrasjon av hvordan han jobber. Sammen med sine to veldresserte assistenter, Drew og Cali, tok det ikke lange tiden før bildene var i boks.

"Is he good?" spurte en av jentene meg litt tidligere. "Yeah, he's ok" svarte jeg. Understatement of the day.

Hjemmeleksen vi fikk var å plukke ut noen gode og noen dårlige bilder fra dagens forsøk, og disse ble gjennomgått i plenum dagen etter. Det var veldig lærerikt, og det var fascinerende å se hvordan Joe kunne plukke fra hverandre et bilde og se detaljer ingen andre så.

Etter dette var det tid for å komme seg ut i felt igjen. Kursdeltagerne ble stuet inn i en buss sammen med fotoutstyr og modeller, og så gikk turen til Deira. Dette er området hvor man finner de tradisjonelle markedene, og fotomulighetene her er endeløse.

To av gutta fra fstoppers hang seg også med på turen.

Vel fremme og ute av bussen var det bare å begynne å bære fotoutstyret innover i bakgatene. Det var ikke alle som brydde seg like mye om at vi kom.

Som dagen før fikk vi utdelt både blitsutstyr og modell, og vi begynte med Nina. Hun er en lokal musiker, og skal snart gi ut sitt første album. Klok av feilene vi gjorde dagen før fant vi et sted hvor lysforholdene gjorde det enklere å ta bilder, og resultatene ble umiddelbart bedre. Så lærte vi da noe!

Etter Nina var det Christel sin tur. Vi var fornøyde med lokasjonen vi hadde funnet så vi fortsatte å ta bilder samme sted.

Etterpå fikk gruppen utdelt musikerne Adam og noe-jeg-ikke-kunne-uttale, og vi prøvde å finne et sted med litt "lokal flavour" for å fotografere disse. Gutta satte igang å spille, og vi knipset og blitset alt vi kunne.

Returen ble noe mer spennende enn vi hadde forutsett. Midt på Sheikh Zayed Road (14-felts motorvei) revnet ett av dekkene på bussen, og vi måtte "pent" kjøre inn til kanten. Her ble fotografer, modeller og fotoutstyr losset av, og så var det bare å vente på en ny buss.

Noen brukte tiden til å ta en telefon, mens andre benyttet muligheten til å ta bilder.

Omsider dukket det opp en ny buss, og da var det bare å begynne å laste folk og utstyr ombord.

Kort oppsummert var dette et lærerikt og underholdende kurs. Teori blandet med praktisk bruk var veldig bra, og når Joe kommer bort og tar kameraet ditt for å vise hvordan det skal gjøres så er det bare å suge til seg alt man kan.