Sheikh Zayed Road

Selv etter å ha bodd i Dubai i tre måneder har det blitt lite fotografering her. Varmen må ta det meste av skylden for det, men i går trosset jeg 45 grader og Ramadan (ikke lov å drikke ute...) og ruslet litt gatelangs i nærområdet. Gaten jeg ruslet langs heter Sheikh Zayed Road, og er oppkalt etter Zayed bin Sultan Al Nahyan. Har er De Forente Arabiske Emiraters svar på Harald Hårfagre, og i 1971 samlet han syv selvstendige emirater til det som i dag er UAE. Veien går i grove trekk fra Dubai til Abu Dhabi, og den har flere steder 14 felt.

Veien går midt gjennom Dubai, og langs begge sider finnes skyskrapere i alle fasonger og utforminger. Flere av bygningene har glassfasader, og det gir oss fotografer en gyllen mulighet til å ta bilde av bygninger på begge sider av veien samtidig!

Parallelt med Sheikh Zayed Road går Dubai Metro. Denne ble tatt i bruk i september 2009, og er i følge Guinness World Records den lengste full-automatiserte metro i verden. (Det virker som om verdensrekorder er motivasjonen bak de fleste byggeprosjekter i denne byen). Stasjonene har et fascinerende design, og vil nok bli inkludert i mange fremtidige bilder på denne bloggen.

Metroen frakter ca. 15 millioner personer hvert år. Her er én av dem.

Som regel er det såpass mye sand i luften at det ser ut som dis, men når jeg var ute var det heldigvis ganske klart. Det var til og med et par skyer på himmelen, og det gjør seg alltid godt på bilder!

Mumbai

I forbindelse med verifikasjon av en underleverandør ble kursen satt mot Mumbai. Tidsplanen ble lagt slik at det ble tid til en ettermiddag med sightseeing, og ikke overraskende ble det en opplevelsesrik ettermiddag.

Antall innbyggere i byen er usikkert, men tallet ligger rundt 15 millioner. En god del av disse hadde luftige boliger sentralt beliggende i forhold til flyplassen, men hvor ofte de faktisk er ute og flyr er uvisst.

Etter å satt bagasjen på rommet fant vi en taxi som kunne transportere oss rundt i byen. Det var heldigvis søndag, og derfor ikke så mye trafikk. Dette var riktignok i følge den lokale sjåføren - vi nordboere syntes det var mer enn nok trafikk, og respekten for eventuelle trafikkregler var særs liten.

Et populært fremkomstmiddel var auto-rickshaw, som best kan beskrives som en trehjuls moped med tak. Sikkerheten var ikke i høysetet, men farten var uansett ikke stor.

Målet for turen var "Gateway of India". Dette 26 meter høye bygget ble reist i 1911 for å ønske den engelske kongen og dronningen velkommen, og er i dag den mest kjente turistattraksjonen i Mumbai.

Like ved monumentet ligger det kjente hotellet "Taj Mahal Palace". Hotellet er nok mest kjent for terrorangepet i 2008 der over 160 mennesker ble drept. 

Man blir fort mett av slike attraksjoner, og det var mer spennende å rusle rundt i omkringliggende gater.

På vei tilbake til hotellet stoppet vi for å rusle litt langs promenade. Dette var tydelig et populært sted å tilbringe en søndag ettermiddag, men når regnet plutselig kom var trærne langs promenaden gode å ha.

Det korte besøket i India var opplevelsesrikt, men drosjeturen mellom turistattraksjonene var langt mer interessant enn gamle monumenter.

Desert Safari

Nå har Aibel's site team i Dubai begynt å vokse, og når det i tillegg kom en større delegasjon med gode kolleger på besøk så passet det bra med en team building. Denne måtte selvsagt ha et lokalt preg, og valget falt da på en Desert Safari.

Vi ble hentet på hotellet av to stk. Toyota Landcruicer, og turen bar så ut i ørkenen. Denne bilen troner øverst på mange lister over de beste ørken-bilene, og etter å ha forsert et større antall sanddyner så var det bare å konstatere at fremkommeligheten var upåklagelig.

Dette var første gang jeg har sett ordentlig ørken, og det skuffet ikke. Mønsteret av sanddyner var like flott som jeg hadde forestilt meg, og kameraet ble flittig brukt.

Det var et lite utvalg av dyr som levde der, og av disse var antilopen det mest fascinerende. Den arabiske varianten er helt hvit, i motsetning til den afrikanske som er gråbrun. Dessverre var de ikke særlig villige til å posere for fotografen, så når vi stoppet opp for å se så luntet de rolig avgårde.

Etter en svært festlig kjøretur opp og ned sanddyner var det klart for å fortsette ferden på et av de få fremkomstmidler som overgår en Landcruicer i fremkommelighet: Kamel. Min barnelærdom tilsa imidlertid at det var en dromedar, men jeg lot være å krangle med lokalbefolkningen om dette.

Når solen nærmet seg horisonten kom vi frem til en camp hvor resten av kvelden skulle tilbringes. Har ble det først servert champagne og lokale appetizers mens vi makelig lå på puter og pledd på bakken. Etterhvert satte vi oss til bords, og vi fikk så servert et større utvalg lokale retter.

Underholdning var det også, og det var selvsagt av den lokale sorten. Det var tydelig at denne damen ikke hadde spist like mye til middag som oss andre.

Ut på kvelden satte vi oss igjen tilrette i bilene og ble kjørt tilbake til hotellet. Det kommer vel neppe som noen overraskelse på leseren av denne bloggen at alle var enige om at det hadde være en fin tur.

Objektivguide: Vidvinkel-zoom

I dette tredje innlegget i objektivguiden min har jeg kommet til det som nok er mitt favoritt-objektiv: Vidvinkel-zoom. Som nevnt i forrige innlegg så vil de fleste som kjøper et kamera med en standard-zoom for se begrensningen på hvor mye de kan zoome inn, og derfor gå til innkjøp av en tele-zoom. Men min (kontroversielle?) påstand er at når man begynner å ta fotografering seriøst så legger man fra seg tele-objektivet og går til anskaffelse av et vidvinkelobjektiv. Dette er selvsagt satt på spissen, men en vidvinkel-zoom har en naturlig plass i enhver fotobag.

En vidvinkel-zoom har et brennviddeområde på typisk 10-20mm eller 12-24mm, og prisen starter på drøye 3000 kroner. Både Nikon og Canon lager slike objektiver, men du kan også kjøpe fra andre produsenter som for eksempel Sigma.

Om du kjøper en vidvinkel-zoom, setter den på kameraet ditt, og tar bilder som du pleier så blir du neppe overveldet av resultatet. Vidvinkelen gjør at alt blir mindre, og du kan fort ende opp med uinteressante bilder. Hemmeligheten bak "riktig" bruk av en slikt objektiv er å finne noe interessant du kan bruke som forgrunn, og så gå tett innpå dette. Og når du føler du er tett innpå så gå enda litt nærmere. Sett fokuspunktet på forgrunnen og velg gjerne en blender på f/11 eller f/16 for å få mest mulig i fokus. Det kan også være effektivt å ha kamera nær bakken når du tar bildene.

I dette bildet valgte jeg bakhjulet på bilen som forgrunn, og fokuserte på dette.

Her er det klokken som er brukt som forgrunn. Denne fant jeg et annet sted i det forfalne bygget, men jeg ante potensialet til den og prøvde å finne en bakgrunn der jeg kunne bruke klokken som forgrunn.

I de to neste bildene er det ikke en ting som blir brukt som forgrunn, men teksturen i fjellet og i sanden. Når du tar et slikt bilde så fokuser ca. en tredjedel inn i bildet, og bruke en liten blender. Da får du mest mulig i fokus.

Når du tar bilder, uansett hvilket objektiv du bruker, så kan du gjøre motivet ditt mer interessant ved å se det fra uvante vinkler. I bildet under har jeg prøvd på dette, men også brukt tipsene jeg har gitt over. Her er blomstene brukt som forgrunn, kamera holdt helt nede ved bakken, og blender f/22 ble brukt både for å få god dybdeskarphet og for å få stjerne-effekten av solen.

Så om du nå har kjøpt inn en vidvinkel-zoom, en standard-zoom og en tele-zoom, og dermed dekket alle brennvidder fra 10mm til 300mm, trenger du da noe mer? Ja, faktisk! Den neste begrensningen du vil se i objektivene dine er blenderen - selv den største blenderen du kan stille inn er ikke spesielt stor. Da kan det være greit å ha et objektiv med fast brennvidde, og slike skal jeg beskrive i neste objektivguide.

Audi R8 V10 Supercar Thrill Driving Experience

Som de fleste vet er jeg en mann som trives best med høye biffer og lave biler, så etter en bedre filet på Texas Roadhouse med Ingvard i går var det nå på tide å teste en Audi R8 på bane sammen med Hårek. For de uinnvidde er dette en bil med et svært sportslig utseende som har drøyt 500 hester og gjør 0-100km/t på rundt 4 sekunder.

Det hele begynte pent og pyntelig med en video som skulle lære oss litt om å kjøre på bane. Her ble ting som sittestilling og sporvalg forklart, og selvsagt ble ikke sikkerheten glemt heller. Når denne seansen var over ble vi kjørt i buss bort til depotet.

Her sto det linet opp et par Audi TT, og ikke minst de høyt etterlengtede Audi R8. Vi ble plassert i TT-ene først og kjørte noen runder rundt banen med disse slik at vi fikk en myk start. Disse bilene hadde omtrent 200hk, men det var gøy lell.

Etter at disse rundene var tilbakelagt var det klart for å skride inn i en R8 og nyte vibrasjonene fra en ivrig V10-motor. Om ikke gliset var på plass allerede så kom det ihvertfall frem da!

Det var gøy med en TT, men denne bilen var noe helt annet. Å komme ut på langstrekket, trykke gassen i bånn og se speedometeret nå 235km/t var en stor opplevelse! Vel... Greit. Jeg turde ikke å se på speedometeret da, men instruktøren fortalte meg det etterpå.

Tre runder rundt banen gikk alt for fort, og det tok ikke lang tid før neste tur til Autodrome ble begynt planlagt.

Etter denne opplevelsen vurderer jeg nesten å slutte å kalle en R8 for "rotte". Nesten.

Abu Dhabi

Etter over tre uker i Duabi var det på tide å besøke et av de andre emiratene, og med Hårek som sjåfør gikk turen til Abu Dhabi. Vi parkerte på et handlesenter, og etter en rask lunch tok vi drosje til Heritage Village. Dette er en utstilling av tradisjonell arabisk kultur, men føltes like autentisk som en same-leir på Torgalmenningen i Bergen. Men jeg fikk ihvertfall sett en dromedar!

Turen gikk videre til Iranian Market, men der var kun noen blomsterbutikker åpne. De andre selgerne hadde vett nok til å holde stengt når temperaturen var 43 grader.

I stedet dro vi videre til Sheikh Zayed Grand Mosque. Denne imponerende moskeen er den største i De Forente Arabiske Emirater, og 40 000 mennesker kan få plass inne i den. Utrustet med mitt nye Nikon D800 var nok dette stedet like nært paradis for meg som for muslimene, men litt for mange varmegrader gjorde sitt til at besøket ikke ble så langvarig. Men hit kommer jeg til å reise igjen!

Kort oppsummert var ikke Abu Dhabi en veldig spennende by, og bortsett fra moskeen var det ikke så mye å se. Vel, Ferrari World ligger like utenfor byen, så jeg kommer nok tilbake.